Ny blogg! Denne blir inaktiv

Jss, hei! En skulle tru skrivesperren hadde herjet vilt og hemningslst i hodet mitt, men det har den alts ikke. Jeg har flere innlegg arkivert, men inspirasjonen til fortsette p denne bloggen var svunnet. Jeg lagde denne bloggen for tusen r siden, nesten, og fler ikke at den representerer meg i det hele tatt. De innlegg jeg er fornyd med vil bli med videre til neste blogg, men de er i sterkt ftall.

Et nytt liv har startet, og med den kom igjen gleden over drive med kreative ting. Jeg kommer derfor til satse mer p dette i fremtiden og legge det ut p den nye bloggen, sammen med alt det andre rare jeg koker sammen. Jeg er meg, tross alt, og slutter ikke vre meg med det frste.

Gud, over og ut! Sees p den andre siden - eller p www.amalthea.blogg.no<--- vi br sees her. Det er her det er kulest.

En romantisk helg fra helvete

Det er noe jeg har glemt nevne. Eller. Jeg har ikke glemt det, jeg har bare ikke sagt det. Jeg fler at det er snn stort. Snn som m dokumenteres med bilder for at dere skal tro meg. Og det har jeg ikke. Litt flaut det egentlig, for det har jo pgtt over en mned n, og jeg har likevel ikke et eneste bilde fremdrive. Jeg tror det knapt finnes bilder av han der han i det hele tatt kjenner meg, og vi har kjent hverandre i to r, s det sier jo litt om hvor mange bilder det finnes av han. Men ja, jeg har ftt meg shshte, det holdte jeg p glemme si n. Men n er det sagt. Alle vet dette fra fr, sklart. Iallefall alle viktige personer. Alle jeg kjenner. S, visste du ikke dette fra fr er du nok ikke s viktig. Men det gr bra, du er sikkert viktig for noen andre.

Uansett. Jeg og mannedyret mitt haddelengeplanlagt reise p tur til Gol, vekk fra alt en liten helg. Sjefen hans har kjpt opp et hotellrom p Sanderstlen hotell, som vi kunne bo p gratis. Alt vi trengte var betale halv pris for mat, og reisen bort dit sklart. Meeen for halvannen uke siden ble jeg syk. Snn skikkelig syk. Feber og greier. Og jeg blir aldri syk, for jeg har et immunforsvar som kunne dengt The Avengers 17 ganger, s nr jeg frst blir syk vet alle at dette er demonbakterier fra helvete og alle burde holde seg unna meg. Og selv om jeg bare er syk en dag, s betyr ikke det at det er et harmlst virus. Jeg har bare et kick ass immunsystem. Hvard er ny, s han visste ikke dette. Det var slik Hvard dde. Vel, nesten.


Han ble iallefall ddsdrlig et par dager fr vi skulle reise. Vi hpet han skulle bli bedre til vi skulle dra, men akk. Han har nok et immunforsvar som kunne dengt The Avengers bare 5 ganger tror jeg, s bra, men ikke overnaturlig bra. Han ville n dra likevel, jeg hadde jo ordne meg fri fra jobben og greier, og jeg har aldri bare tatt meg fri fra jobben noen gang. Aldri. S vi dro. Han med feber og store vondtiskallen-smerter og jeg med et for stort behov for ta vare p folk. Heldigvis skulle vi slappe max av p et fint hotell. Trodde vi.

Hotellet gjr et lite nummer av at det var brukt som inkvarteringshotell under vinter-OL i Lillehammer, 1994. Og tiden har jaggu sttt stille siden da. Hele hotellet er i klassisk 80-talls stil og servicen ddd ut for lengst. Vi tenkte betale for maten i forkant, s vi slapp stresse nr vi skulle sjekke ut. "To frokost og bufft i morgen, det er greit". Hotellrommet stod i stil til resten av hotellet. Men et klosett s nedslitt, kran uten filter, dusj med et kalkbelegg p sikkert flere centimeter og blod i senga. Man m heldigvis ha med eget sengety. Vi var slitne begge to, men han var helt delagt etter s mye reising og styr. S vi bestemte oss for legge oss tidlig. Det var da vi lrte at hotellrommene ikke har smekkls som vanlige hotell har, og en dame kom helt inn til ved sengene. Til tross for at lyset fremdeles var p, tok det henne flere sekunder skjnne at hun hadde gtt inn p feil rom. Sprutrd og beklagende viste hun seg selv ut, stakkars. Enda godt Hvard var for syk til vre nyforelska og kjrestete.

Dagen etter var Hvard vrre, for syk til komme seg opp av senga, og for syk til ta seg frokost. S jeg spiste frokost alene og tok med meg niste opp til ham. Hadde skret bort skorpene og alt, for han hadde for vondt i munn og hals til kunne spise s harde ting. Men han orket ikke mer enn to biter uansett, stakkars. Vi holdt senga hele lrdagen, sov en del, s tre filmer og bare gjorde ingenting. Jeg tvang Hvard med meg ned til middag. Bufft som viste seg best av pizza. Bare en type pizza. Hjemmelaget med plsetopping. Dette kostet 150kr per pers. Og Hvard med sin hals kunne ikke spise det. Enda godt vi hverken var vegetarianere eller intolerante mot enten gluten eller laktose. Jeg fant et mykt midtstykke som han klarte f ned hele tre biter av, fr vi gikk opp til rommet igjen. Jeg startet gjre ting klart til hjemreise s tidlig som mulig p sndagen, og kjpte billetter til toget.

Jeg hadde satt alarmen til ringe kl 8, s vi hadde god tid bde p vkne og gjre oss klare. Vekkerklokken min er snill, med rolige, snille lyder som gir en behagelig oppvkning. Totalt annerledes enn hva vi faktisk vknet av. For klokken fem om morgenen, om det er lov kalle det morgen s tidlig, gikk brannalarmen. S hy og pipende at en kunne ftt hrselskade av mye mindre. Mye mindre. Vi fikk p oss no ty og gikk ned til resepsjonen, der ALLE sto innendrs. Er det ikke meningen at vi skal g ut nr det brenner? ja, dra er lst. Det gikk heldigvis ann pne den da, men da var vi avhengig av at noen ble inne for kunne pne den igjen. Ytterdra hadde nemlig smekkls. Sklart.
Eieren av hotellet kom omsider kjrende med bil. Han gikk inn og skrudde av alarmen, sa til en gruppe mennesker at det var falsk alarm og dro igjen. De som hadde ftt beskjeden mtte levere den videre til de andre gjestene. Det var bare hpe at mannen hadde supertrening i brannvern og bare visste at det var falsk alarm. Vi sovnet omsider igjen, med tanken i bakhodet om at vi kom til d p dette hotellet, og m tilbringe evigheten her i 80-tallet med pizzabufft hver kveld.

Dagen for hjemreise var endelig kommet. Oppholdet hadde vrt kort, men altfor langt. Jeg hadde pakket alt klart, foret mannedyret med et par paracet og dro ned for spise frokost mens han fikk p seg klr. Vi dro ekstra tidlig til bussholdeplassen for vre sikre p at vi rakk det. Heller vente ute i snen i ti minutter, en tilbringe et eneste minutt til p det hotellet, tross sykdom og alt. Og der ble vi stende. Ti minutter. Tyve minutter. Tretti minutter. Hotellet hadde informert oss om at bussen gikk tre ganger om dagen, hver dag, og korresponderte med toget. Det de hadde glemt nevne var at "hver dag" ikke gjaldt sndag.
Jeg ringte etter taxi, men det var bare en time igjen til toget skulle dra, og kjring en vei tar vanligvis 40 minutter. Vr helt, taximannen fra Gol, rkjrte hele veien opp, og brt minste en hndfull trafikkregler p vei ned. Men vi rakk toget, med en god margin p 15 minutter, og 750 kr mindre p konto. Toget var ti minutter forsinket i tillegg, forresten.

Vel hjemme er typen fremdeles syk. Han har vrt hos lege og slikt i dag, og ftt mirakelmedisin og greier. Vi har iallefall kommet frem til at vi heller vil feriere p The Shining enn p Sanderstlen hotell igjen.


Jeg tok ingen bilder, s her er en kanin.

Jeg og Kokosplsa planlegger psken. Hun vil vre pskeharen som bsjer pskeegg,
og jeg vet ikke om jeg skal vrt en kylling med diabetes eller en altfor blodig Jesus.


Mitt mte med kleinedassen (og hvordan delegge alle andres toalettbesk)

Jeg var nettopp p do, for det hender at man m snt -selv nr man jobber, og det er kjipt gjre det i en butikk, for det har jeg opplevd en kunde gjre en gang da jeg jobbet i Narvesen. Eldre mennesker har ikke alltid like bra kroppsfunksjoner som oss mindre eldgamle.
Uansett da s var favorittdoen min (p Oslo City) opptatt, og det er kjipt for det er den doen som er nrmest utgangen uten at jeg m mte blikket til noen nr jeg gr ut. Hvorfor heter det ikke utgr nr vi gr ut egentlig?
Men ja, den var opptatt, og de ved siden av den var opptatt, s da mtte jeg ta den kleine.
Mens jeg satt der og tissa, hrte jeg hun i favorittdoen bevege seg, for jeg tisser ikke s redvende hyt, og noen ganger m man bevege seg litt inne i kubikken og, for ta papir for eksempel. Vi jenter m jo det bde nr vi bimmelimmer og bommelommer, for vi har ikke snn trakt som de andre har. Noen har det da, men det er enten fordi de er tidlig ute i kjnnsskiftet, eller har kjpt seg snn praktisk tissetrakt fra eBay eller Enklere Liv. Jeg tror Enklere Liv kunne hatt no snt iallefall. eBay har alt. Billigere.
S jeg hrte denne damen som hadde okkupert favorittdoen min, og jeg hadde s lyst til si med s streng stemme som jeg bare klarer: "DH! Du tok dassen min!", men det kunne jeg jo ikke si -det ville vrt ufint, s jeg lo i stedet, men det var sikkert tre ganger mer creepy.

Happy valentines day!

Hper dere alle fr diabetes! *neida :>*

Foto: Rune Braathen (uredigert)
Catsuiten og dreadsene er selvlaget <3

Alt du ikke visste hadde skjedd!

Jeg er s opptatt, s opptatt. Har svidt ftt skrudd p egen pc en hndfull ganger siden tidlig oktober, og bloggen har nermest ligget dd. Men det er likevel s mye som har skjedd, s mye fortelle! S jeg skal prve summere det i et langt innlegg her n. Skriften ville bare vre sentrert her, s snn er livet, 42.


Oktober... Hva skjedde i oktober.. Jeg kom hjem fra Kenya rundt den 9. - 10. oktober, og hadde bare et par dager p meg til lage Mad Hatter kostymet til Kokosplsas Mad Tea Party. Dette var frste gang jeg skulle vre hjemme hos Kokosplsa, for vi hadde ikke pratet snn kjeeeempemye fr. Etter den kvelden ble vi kjempegode venner! Som erter, som bare triller rundt p tallerken og blir venner med andre grnnsaker. Akkurat slik.
Etter ha vrt vrt innenfor dra i to minutter knuste jeg en kjempeflott tekopp som Kokosplsa hadde ftt i gave, eller arvet eller noe. Og da jeg skulle rydde opp knuste jeg liksgodt en av hennes favorittkopper. Jeg trodde iallefall ikke vi skulle bli erter etter dette, men det gikk visst bra. Jeg fikk plusspoeng for passe p henne, ordne henne og f henne til sengs etter at hun hadde et ubehagelig frste mte med Jack. Jack Daniels.
Tommy var ogs der, en av mine beste venner, og jeg og han ventet p Espen(NestenPresten) - ogs en av mine beste venner, som skulle hente oss og kjre oss hjem. Imens mtte vi hre p en kraftig beruset, slbrokk-kledd metroseksuell venn av Kokosplsa filosofere ivei om maurtuer, hvor vi etter hvert tredje ord ble spurt om vi fremdeles hang med. Vi hang med, men ingenting av hva han sa hang p greip.

Jeg har ingen bilder av kostymet, enda jeg hadde laget bde frakk og flosshatt for anledningen, og det eneste bildet tatt av meg under festen er dette:

Her er jeg ^


Jeg drakk mine drinker fra tuten p en tekanne, men ble ikke i nrheten av s beruset som en skulle tru ut fra hvordan jeg s ut dagen etter:



Kokosplsa var selvflgelig the March Hare som man kan se to steder p det verste bildet, og jeg tror for de fleste som kjenner oss at Mad Hatter og March Hare har blitt ikoner folk forbinder oss to litt med <3



Kokosplsa arrangerte ogs en pitteliten bursdagsfeiring for meg, med bare Tommy som var invitert utenom oss. Hun er s st atte! <3


Her er meg og Kokosplsa i andre settinger gjennom vinteren:


Forvrig min frste tegning i Photoshop!



Jeg avslrte for Kokosplsa min identitet som Gud. Jeg har ikke kommet ut av skapet til s mange, jeg nevnte det svidt da jeg skrev om min Stigmata tidligere i bloggen. Eller var det den andre bloggen? Det var den andre blogge. Kokosplsa ptok seg iallefall som min Profet. Ikke potet, for de er s negative til sinns, og bare sutrer og offer seg. Men en profet. Hun har laget en trosbekjennelse til meg:

Kjre Charlotte, du som er p Skedsmokorset eller Lrenskog.
La din personlighet vre herlig.
La dine bilder komme.
La din vilje skje i virkeligheten, slik som i hodet ditt.
Gi oss hver gang vi mtes den deilige te.
Hjelp oss nr vi driter oss ut, som vi og hjelper andre som har driti seg ut.
Og led oss inn i masse galskap og kreativitet, og frels oss fra det kjedelige.
For riket er ditt, og barten og ren til du dr.
Amen.

Hun ber ofte til meg og






Samboeren hennes, Susan Snickertwist Kensington, er min engel. Hun bringer alltid drlige nyheter.


For den innsatsen hun gjr som min profet syntes jeg hun fortjente en julekalender av meg! Jeg liker lage julekalendere, men fikk ikke tid til lage en til Tommy i fjor :c Sad panda. (sjokokalenderen er ikke fra meg)



Bak der ser dere juletreet hennes og. S fint. S Kokosplsa <3

Jeg hadde egentlig tenkt ta dette mned for mned, men n bare ballet det seg p med Lille Kokos. Hun skal forresten arrangere enda en temafest n til lrdan, med feer som hoved-tema. Jeg tenkte og g som en fe-versjon av Elsa fra Frozen. gleder meg!


Vi brukte denne lrdagen p starte med vingene, men det ble noe mislykket.

Tror jeg skal bruke en helt annen fremgangsmte. Eller kanskje det blir bedre bare gjre det hjemme, der Susan ikke ser p meg slik mens hun planlegger hvordan hun skal drepe meg i svne.




Tilbake til ting som har skjedd da! I november dro jeg og Tommy p Forestill deg Drager. Eller Imagine Dragons p folkemunne. Det var aaaawesoooooome!





I desember jobbet jeg hver eneste dag, og hadde svidt det var tid til feire litt jul og nyttr. Tommy kom p nyttrsfeiring hos familien, som ble kjempemegakoselig! Jeg rakk ogs dra ut p byn med Eva en gang. Det var store greier, for jeg er s sjeldent ute p byn.




Slik s jeg ut! Da hadde ikke jeg og Eva vrt ute sammen siden sensommern:


To flotte damer :>


1. januar hadde min kjre niese, Hailie Eline, sin 2-rsdag, og 6. februar hadde min nev, William Alexander, sin 1-rsdag <3





Januar har generelt vrt en stressende mned. Men jeg har vrt flink til slappe av en gang iblant og. Jeg hadde Kokosplsa og sstern over p filmkos, med pflgende deilig frokost dagen etter. (Denne dagen ble forresten starten p et helt nytt, kjempeflott eventyr, som jeg kan fortelle om senere <3)



Dagen fr hadde forresten mamma prvd brudekjole, og etter det dro vi alle p Fridays ved Jernbanetorget i Oslo og spiste mat. Bak meg og sstern satt et par og var veeeeeldig klissete, klinenussete ekkelt. S vi prvde ta et diskret bilde:



Vi bare var ikke s diskret som vi trodde, og paret ropte til oss at de ogs gjerne ville se hvordan bildet ble! Godt de tok det humoristisk. Vi viste bildet og lo alle sammen. Senere prvde de ta bilde av seg selv, men hadde litt problemer med avstanten vs lengden p armen, s jeg tilb meg ta bildet for dem, da jeg jo hadde allerede vd meg p nettopp det. Kjempehyggelige folk!


Jeg har ogs hatt en del mter og slikt, men av og til m hjernen ha litt pause, og det ender ofte med drodling.


Jeg var syk med feber hele den uka, men dro likevel p jobb og p mter, opptil ti strake timer om dagen. Da det hele var over unna jeg meg nok en pause



Jeg mannet meg ogs opp til be Sol p en kaffe, som hun takket ja til! Det ble med iskakao og te da, siden kaffe er ekkelt, men det var utrolig hyggelig, vi hadde jo ikke sagt et ord til hverandre p over et halvt r, og nesten ingen ting p halvannet. N virker vennskapet bedre enn det har vrt p mange r! <3
Hadde ingen nye bilder av oss, men fant et eldre et:


Og et enda eldre et!


N er liksom alt bra! Jeg jobber meg fremdeles ihjel, men det blir det nok en endring p i lpet av ret. Men n har jeg alle de beste menneskene rundt meg, og jeg er s glad! <3 S glad at jeg vil bake!

Frozen Sun


Her om dagen var jeg p kino med en av mine beste venner og noen venner av han igjen, og vi s p Frozen.
Jeg hadde gleda meg som en unge til se den siden... siden for alltid, og den OVERGIKK mine forventninger. Disney har virkelig funnet tilbake til sitt gamle jeg, og det mye p grunn av sangene. Men ogs historien. Det tok ikke mange sekundene fr jeg strigrein, noe jeg gjorde nesten uavbrutt gjennom hele filmen. Den er ikke snn trist alts, den bare grep snn tak i meg. Jeg kunne kjenne meg igjen s mye i den. Det fltes ut som en film om meg. Om meg og en tidligere venninne.

Hvis du har sett filmen (OBSlitt SPOILER ALERT)
-

-

-

s ser man i begynnelsen to sstre som er tett knyttet sammen. Helt til en dag der Elsa, den eldste av dem, kommer til skade Anna, den yngre, ved et uhell. Det var svidt de reddet livet hennes, og av frykt for skade henne igjen valgte Elsa ikke se ssteren sin mer. Annas minner om det hele ble slettet, og hun skjnte derfor aldri hvorfor ssteren plutselig ikke ville he henne lenger, og prvde alt for ordne p det. Senere i filmen, nr Anna har kommet for hente Elsa hjem etter at hun rmte)konfronterer de hverandre om dette. Anna fr vite sannheten om det som skjedde, og Elsa fr vite om den evige vinteren hun har forrsaket. Anna sier Elsa er den eneste som kan ordne det, men Elsa vet ikke hvordan. Optimistisk som Anna er, presser hun mer p, for hun vet jo at ssteren klarer det, og i panikk skader Elsa ssteren sin enda en gang, og kaster henne p dr med en stor iskjempe, uvitende om at Anna er dende av det siste slaget.

Og det er egentlig her min historie slutter, selv om filmen gr lenger, og det allerede er mye jeg har utelatt. Det var bare s mye om traff. Kanskje aller mest denne sangen:



Det er rart tenke p. Ambivalent. Det har vrt litt befriende, jeg har funnet meg selv litt, og vokst mye mer p grunn av det, men samtidig fremdeles veldig srt og vondt tenke p. Jeg prver tenke p at den vennen jeg savner mistet jeg lenge fr vennskapet offesielt var over. Og det hjelper. Litt. Men jeg vil fremdeles bygge en snmann. Ake ned korketrekkeren. Ha det teselskapet p kirkegrden og alle de tingene. Jeg farger fremdeles hret p nyttrsaften. Ser etter hvit hunder i snen. Etter smil i solen. Jeg har heldigvis andre venner gjre alt dette med. Bde helt nye, eldre og veldig gamle. Det er ikke det samme som gjre det med en sster, men det er fremdeles utrolig flott. Og det blir flere yeblikk som Frozen dele med dem.

Jeg vil lage lampeskjerm av huden din


Hailie og "tantetrollet" som hun kaller meg <3 'Hulder' er enda litt for vanskelig si.



Jeg har for tiden sster med to barn p besk, de nydeligste barna i verden. Hailie, den eldste p 2 r sover i senga mi sammens med meg. Hun er s skjnn. Nr hun vkner om morgenen gjr hun alt for ikke vekke meg. Hun ligger mare heeelt stille, men etterhvert som tiden gr begynner hun smsynge lavt og stryke meg p hret. Jeg er s glad hun eksisterer, for det hadde vrt veldig creepy om det skjedde uten at hun var der.




Trollungen min <3

Den virkelige historien om Dr Who


Sett at det oppstod brann i ett (dersom det er flere) av fyrrommene i tardisen, og at dette gjorde at tardis kom ut av kurs og havnet i en lomme i dimensjonen. Doktoren, den 9. doktoren, ble kraftig brent og gal(ere), og den eneste mten for han kommunisere ut av denne dimensjonlommen p var via folks drmmer.







Jeg kommer iallefall til sove godt i natt <3

Foran


Jeg lever stort sett inne i hodet mitt. Det er s mye mer spennende og fargerikt der. Og en sjelden gang fr jeg besk av noen som forviller seg inn dit.
I gr var det en mrk mann, og slik skjedde det:

P onsdager jobber jeg til 22, og det er alltid kjipt, til tross for at det er greit ta varebestilling p kvelden. Men n som jeg legger meg kl 23 i hverdagene blir det veldig stress rekke bussen som gr 13 over. (Jeg bor en halvtimes busstur unna, og p denne tiden av dgnet gr bussen bare hver halvtime)
Jeg rakk sklart ikke den, fordi jeg er over gjennomsnittet begavet i prokrastinering, og nettopp derfor fikk jeg ogs drlig tid p rekke 43-bussen. Eller, jeg hadde opprinnelig passe god tid, helt til jeg husket at inngangene til Oslo City er stengt med gitter og at jeg m g opp tunge, stillestende rulletrapper og g ut personalutgangen. Det var et par minutter jeg ikke hadde tatt med i beregningen, s jeg mtte g ekstra fort for ta igjen tapt tid.

Idet jeg gikk ut fra t-banestasjonen etter en rask gjennomgang, oppdaget jeg en mrk herremann som gikk nesten like fort som meg i samme retning, og sang for seg selv. Tankene mine heretter gikk som flger;
" han synger. For seg selv. Han er gal. Veldig gal. Ikke kom nr meg, gale mann. Galing! Han kommer til drepe meg. Jeg er sikker p at han kommer til stikke meg med kniv. Helt sikker. Der er politiet! HAHA du kan ikke drepe meg n. slitsomt g trapp. HEY! Han gikk foran meg igjen! Du er kanskje bedre enn meg i trapper, men bare vent, jeg tar deg igjen i flatmark!Og det er mer av det enn det er av trapper i denne strekningen. Endelig oppe. Herregud. Kondis. N tar jeg deg snart igjen! Hadde det ikke vrt for at jeg m hente pusten etter trappa. HAH jeg er foran, jeg er fooooraaaaan. Eat dirt, dirtbag. Mordermann."

Da jeg var nesten ved bussene s jeg i sidesynet at han gikk opp forbi meg igjen, den jvelen. S s han p meg og gliste. "N er jeg foran deg", sa han.

Dagens lrdom:


I dag har jeg lrt at jeg ikke trenger mer hr. Ha i bakhuet at jeg har sidecut og har derfor allerede barbert nesten halve huet p dette bildet. Det bare synes ikke fordi jeg har S. Utrolig. Mye. Hr. Kan du forestille deg meg med 40% mer hr? Hahahahahaha det kan jeg.



Snn for gjre innlegget hakket lenger har jeg ogs lrt at jeg ser mye gladere ut nr jeg smiler med tenna synlig.


Og at jeg ofte ender opp med skjre grimaser nr jeg tar bilde av meg selv.



Og at de blir vrre og vrre jo lenger jeg holder p.



N som jeg fler jeg har delagt nattesvnen din nok, fr jeg vel komme meg tilbake til varebestillingen. *bare en time og ti minutter igjen n, Charlotte, bare en time og ti minutter...*

Moderne kjkkenheks











Til bursdagsgave i oktober fikk jeg akkurat det jeg nsket meg. En dehydrator til ha p kjkkenet! Den er liten og praktisk, og jeg kan trke alt mulig med den p en brkdel av tiden jeg trket ting med tidligere!
Dette er snn passe praktisk nr jeg n lager jule-te til alle jeg kjenner nesten!

rets frste batch ble kjempegod! En rooibos med smak av klementin og kanel.

Kniven. Eller Rokc in. Eller DeVilles? Kanskje So..

Uansett hvor vi ender opp, jeg er klar for bytur!

Poledance

I dag skal jeg p min frste poledance-time. Det er kun en prvetime jeg fikk gratis da nybegynnerkurset jeg egentlig hadde meldt meg opp til ble utsatt til januar. Likevel gleder jeg meg som en unge, har hatt lyst til dette i s mange r n, og endelig unnet jeg meg rd til det! Jeg er litt nervs, men vet at de andre som kommer dit ogs er p prvetime og har mest sannsynlig rrt en stang like mye som meg.

Har sett litt p videoer til inspirasjon imens, og gleder meg til januar, hvor jeg fr virkelig gjort noe av dette, bli sterk og smidig.



Jeg vil bli s sterk som dette:

Og hvis hun kan, ja da kan jeg! <3


gleder meg!

Ruglete


Da jeg var ung kunne jeg alt. Jeg kunne se p folk med et blikk som gjorde dem skjelven i bena. Kunne gi et smil som bergtok de fleste. Jeg kunne f nummeret til alle jeg ville. Det var ikke et problem. Jeg var s smooth, som pelsen p en kattunge. Og s kom du og bare dela alt.

Jeg klarer ikke prate med deg, for jeg glemmer hvordan mennesker kommuniserer bare nr jeg ser du er plogget. Jeg tr ikke si "hei" for det er s teit. Magen min knyter seg, jeg stammer og jeg fniser og jeg rdmer nr jeg er alene. Jeg er ikke smooth lenger. Jeg er bare ruglete. Klnete. Sjenert.
Jeg liker deg s utrolig godt, men kommer aldri til trre si det til deg.






Pillemisbruker

Jeg kunne kanskje trengt sterkt medisinering for alt det rare som skjer i hodet mitt, men alt jeg har er tomme pilleglass Tommy tok med til meg fra apoteket der han jobber. Jeg vet ikke hva de har inneholdt, men jsseball s mye moro jeg kan ha det med dem!

Jeg kan strengt talt ikke kalles pillemisbruker av den grunn, men hva med pilleglassmisbruker?

Balls to the wall

Baller og kjetting er visst temaet denne uken ser det ut til.

Tidligere i dag hrte jeg p W.A.S.P. og minded my own business, da min far buste inn og sa "Er det wasp du hrer p eller?"
Han hrte det med engang, for han er kanskje ikke gamle karen, men en gammel rocker er han, selv om han da mtte holde det skjult for de konservative kristne foreldrene sine. Han endte opp med sette seg ned og diskutere metallmusikk med meg, om hvilke bandmedlemmer i Slayer som er katolikker, at gitaristen i Korn sluttet pga sin tro. Vi diskuterte hvor kult Motrhead er, hvor rart Meshuggah er, hvor awesome Pink Floyd er og han introduserte meg for bandet Accept. Det er dritkult. Du burde sjekke det ut da.



Accept - Balls to the wall




Hvordan f deg nye venner ved hjelp av baller

Jeg er ikke s veldig god p hele den "bli kjent med nye folk"-greia. Jeg kan vre superutadvent snn nr jeg frst mter noen, men innerst inne er jeg veldig sjenert, og det er det som hemmer meg i utvikle det videre. Det ender som regel opp med bare enda et navn i kontaktlista p Facebook.
Denne mten her er jo bare helt genial! Skulle nske de kunne sette opp en snn en i Oslo. Om sommeren da. Ikke n. Det er frostskadevr n.


Det er fredag! G ut med deg og f deg noen nye venner!

Shoot: Kjetting med Schrder foto

Gaffateip holder det meste p plass! Og godt er det, for jeg var litt redd for f den lampa i huet. Den var bare gaffateipet til kjettingen, og det ville vrt litt kjipt f den i trynet. Men det gikk bra, jeg ble bare litt blind av se rett i lampa hele tiden. Her har dere iallefall et ferdig bilde fra shooten!




Foto: Hans Christian Schrder

I gr lekte jeg med kjetting! (behind scenes)

Hadde en kort shoot i gr, med kjre Hans Christian Schrder, og vi skulle leke med kjetting!
Jeg har vrt festet i taket, og jeg har vrt innsurret i dem, og jeg har klatret i dem og alt mulig. De er ikke helt ferdigredigerte enda, men her er en sniktitt fra sminkerommet iallefall.


Da jeg skulle hjem hadde det begynt psregne, og da jeg kom frem til siste stopp inns jeg at jeg heller ville vente et par minutter p bussen som kunne ta meg et stopp videre fremfor g de siste 10-15 minuttene gjennom regnet uten paraflaks (paraply p folkemunne).
Bussen kom, og det var ikke fr jeg var fremme p holdeplassen min at jeg oppdaget at jeg hadde glemt Jeffrey Campbell skoene mine p den forrige holdeplassen. De koster et par tusenlapper, s jeg var ikke sen om spurte hele veien tilbake. De var heldigvis fremdeles der (fordelen med bo utenfor byn), men jeg mtte likevel g hele veien, som jeg i utgangspunktet prvde unng.

Jeg endte opp som en druknet katt, men i det minste ikke et par sko fattigere.

Noen ganger blir jeg gammel. N er jeg to-tre r gammel!

Noen ganger blir jeg gammel. Det pleier skje snn en gang i ret. Noen ganger er det p en tirsdag, noen ganger p en fredag. Ofte er det p en onsdag, litt frre ganger p mandag og sndag, og altfor sjeldent p en lrdag. I r var det p en torsdag, men det er alltid p Halloween. Ja, av og til blir jeg gammel, denne gangen ble jeg to-tre r gammel.

Egentlig vurderte jeg gi mine foreldre gaver denne gangen. Jeg mener, hva har jeg gjort for fortjene gaver da? Jeg ble jo bare til, uten ha gjort noen ting. Det er de som skapte meg, som fra den dagen tok hnd om meg. De fortjener en premie for holde ut med meg i tykt og i tynt i 23 r. Barnas bursdag er den virkelige morsdagen/farsdagen. Farsdag er forresten n p sndag. I morgen. La panikken ta tak i deg.

Opprinnelig var planen ikke feire, det er jo en god stund siden sist og, tro det eller ei, jeg liker ikke oppmerksomheten rundt det. (n vet jeg det er mange som ler s de ruller p gulvet)
Men jeg ombestemte meg i siste liten og endte opp med dette som brofilbilde:

Og dette som forsidebilde p facebook:




Men hvorfor stoppe der? S jeg la ogs ut denne:



Selve dagen jobbet jeg fr jeg dro hjem og skiftet. Tommy mtte vente kjeeeempelenge p meg siden jeg var s sliten. De som kjenner meg vet at nr jeg er sliten er det som om jeg er hy p snn ca alt som er f tak i, blandet med enten hyperaktivitet eller slvhet. Denne gangen var jeg slv.

Omsider dro vi til Lene, der lene hatte vrt en nos, en stnos, og bakt gresskarpai! Vi s skrekkfilmer, men Tommy mtte opp megatidlig dagen etter, s han dro tidligere. Jeg og Lene ble da sittende oppe hele natten, med Monty Pythons Meaning of Life i bakgrunnen p repeat, hvor vi pratet mye og drakk vin. Jeg klarte pne en vinflaske med kniv og skrutrekker. Jeg er en fjern slektning av McGyver, har jeg nevnt det?

Med en s liten feiring fikk jeg akkurat nok oppmerksomhet til at det var komfortabelt, og jeg koste meg tusen millioner! Gleder meg til neste r.

Hvordan tilbragte du Halloween?

Halloweenbursdag! -kakehimmel

I dag blir jeg gammel. Bare litt mer gammel enn jeg var i gr, og skal feire den med en hndfull gode venner, vin, eldgamle grsserklassikere og te. Men ingen kake. Dersom jeg skulle hatt en kake s hadde den sett slik ut:



Eller slik:


Eller slik:


Eller slik:


Eller slik:


Eller slik:


Eller slik:


Eller et brd som dette:


Eller en pai som dette:


Eller noen snne:





Aller helst alle sammen. Da mtte jeg ha invitert maaange fler, siden jeg ikke liker kake.

Hvordan blir din Halloween? (haha det rimte)


Stikkord:

Halloweensminke

Halloween er jo den viktigste dagen i ret. Og det er ikke bare fordi det er bursdagen min, det er og fargene ved sesongen, gresskarene, luktene, stemningen!

I dag hadde jeg fotoshoot med Halloween som tema, og ansiktet mitt ble seendes slik ut:

Vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men bilder fra shooten kommer snart.

Og der avsluttet jeg siden det er skikkelig rart og ekkelt blogge fra mobil.

Halloween - inspirasjon

Halloween er rett rundt hjrnet, tid for vre kreativ!






















Hva skal du vre i r?

g en spennende dd i mte




Jeg har brukt noen r p forberede meg p aids-mygg og edderkopper fra helvete. P lver som baper tak i halsen min, blder meg svak og river kjttet fra bena mine. Jeg har forberedt meg p skorpioner, p slanger, p mtte spise r sauehjerter (enda jeg er blitt fortalt vi ikke m dette). Men aldri hadde jeg forberedt meg p mennesker.

I natt reiser jeg til Kenya!

Etter tre r er vi endelig fremme til dagen vi reiser. Turen ble utsatt p grunn av at min bestefar fikk kreft, og da han fikk det igjen i sommer s det skummelt ut for at vi mtte utsette enda en gang. Men det trengte vi ikke. S var det noen som fant ut at de hadde lyst til vre bajaser, og startet terroraksjoner akkurat i den byen vi skal vre mest i, akkurat tre kvartaler unda hotellet vrt, akkurat under en uke til vi skulle reise. Men sren klype heller. Vi drar likevel!
Jeg er nesten mest redd for edderkoppene uansett.

Vi har med oss 7 store kofferter fulle av leker og bamser til barna i barnehjemmet vi skal beske, og vi skal p safari, og sove i bushen og vi skal til masaiene og apehjemmet. Jeg gleder sokkene av meg!

Stikkord:

Shoot: futuristisk med Helino Foto


Jeg ligger kanskje litt etter med posting av bilder, og folk begynner mase. Jeg har en trillion p lager, jeg bare glemmer poste dem. S her er et par ganske nye fra et par uker tilbake, en shoot jeg hadde med Helino Foto. Jeg har masse kule bilder herifra, men dere fr nye dere med to. M begrense det litt iallefall s det ikke bli full spamming av trynet mitt.







Bulgaria 1.2


S her kommer endelig resten av bildene fra Bulgariaturen!








Det var en skikkelig fin tur!

Mitt navn er McGyver

P jobb i dag klarte jeg komme borti en skarp kant med hofta, og fikk en stor rift i tightsen. Siden det fremdeles er noen timer igjen av arbeidsdagen mtte jeg jo gjre noe med hullet... Det kunne jo ikke se slikt ut:



Og da tenkte jeg: WWMGD? What would McGyver do? S jeg fant frem stiftemaskinen og reddet dagen



And so continues the glorious adventures of Lady Lunatic...

Broken dogs who forgot how to dog



Jeg elsker internet.

Bildene fra Bulgaria

....er snaaaart ferdigredigerte! Men siden jeg m opp tidlig er jeg ndt til kapitulere n. Jeg kan i det minste dele noen bilder jeg tok i Obzor:







Jeg er halvveis i bunken p ca 50 bilder, s resten kommer i morgen.

Om det elske seg selv


Her ble det litt mye cereal blogginnlegg p rad, nr jeg egentlig skulle ha lastet opp bildene fra Bulgaria og filmen fra tordenstormen vi fly igjennom p vei hjem. Det kommer i dag. I am totally cereal on this.


I gr farget jeg hret rdt. Totally unrelated, men litt likevel, for da jeg stod i dusjen for vaske ut hrfarven, tenkte jeg litt p et bilde moren min la ut p Face her om dagen:


Jeg tenkte litt p dette, for iallefall jeg og min sster (broren min vet jeg ikke) har slitt med selvtillit og lavt selvbilde. Og s undret jeg over en ting.
Dersom en person med ekstremt lav selvtillit hadde ftt et barn som var kliss lik seg selv, s hadde vel hun eller han ikke tenkt negativt om sitt barn? Ikke i de aller fleste tilfeller iallefall. Dette m jo bety at det er mulig elske en som seg selv, men likevel vanskelig nr det er en selv. Dette er litt rart.

Jeg lurer p hva det er som gjr dette med elske seg selv s vanskelig. Er det janteloven? Kanskje det er som mat, at om du spiser samme ting for lenge gr man lei? Er vi lei av oss selv, kanskje. Men det blir litt feil det og. Er man lei av seg selv kan man bare endre p det man er misfornyd med. Er du overvektig/undervektig og mistrives med det, s tren og spis riktig. Er det hret? Endre det. Er det personligheten kan dette ogs endres p, men bare over lengre tid. Men en ting er sikkert: Uansett hva og hvor mye du endrer vil du aldri vre fornyd. Vi finner alltid et eller annet, og skulle problemet ligge i at vi har gtt lei av oss selv, s ville vi ikke hatet den nye oss med en gang.

Janteloven har kanskje strre innvirkning. "Du skal ikke tro du er noe", heter det, og vi kan se tydelig at barn som enda ikke er eksponert for denne tankegangen er friere, freidigere og lykkeligere. De tenker ikke noe negativt om seg selv. Akkurat dette tenkte jeg p i Bulgaria, da jeg badet med min halvannetrige niese. Hun satt ved siden av meg p bassengkanten og fiklet med lrene sine, og jeg tenkte at om 15 r vil hun kanskje se p de samme lrene, ikke lenger i undring og fascinasjon, men i misnye og hat. Jeg tenkte p mine egne selvforskyldte arr p lrene, og s p min lille, vakre, uskyldige niese. Jeg vil at hun aldri skal tenke noe negativt om seg selv, noen gang. Men jeg vet hun kommer til gjre det.

Og det egentlig p tross av Janteloven. Du ser utadvente mennesker med s mye tilstedevrelse og vellykkethet at det vipper over til det kvalme. Og selv de har ting ved seg selv som de sliter med. S kanskje er det ikke Janteloven som er hovedingrendiensen for lavt selvbilde heller. Jeg prver tenke p ett eneste menneske jeg vet om som ikke tenker negativt om seg selv. Og jeg kan ikke komme p en eneste person. Men dette kan da umulig ligge s latent som et instinkt. For mennesket hadde aldri kunnet utvikle seg dersom alle s ned p seg selv.

Jeg kommer bare ikke p hva det kan vre som gjr det s vanskelig for oss elske oss selv. Kanskje det er noe jeg m tenke mer p en annen dag, med klarere hode. En ting er jeg iallefall helt sikker p. At dersom du var en annen og ble kjent med det mennesket du er, ville du digget denne personen. Fr du barn som er kliss lik deg selv, vil du elske dem av hele ditt hjerte. S kanskje er det p tide at du funderer litt p dette selv, og starter elske deg selv. For du er helt klart elskbar, av selv din strste kritiker; deg.



Del gjerne dine tanker om det, jeg kan trenge litt input.

Les mer i arkivet April 2014 Mars 2014 Februar 2014
hits